Vi som rir i mørket

I 1964 sendte kong Olav en gjeng blinde skiløpere ut i sporet på Beitostølen. Det ble kaos. Det ble genialt. Det ble starten på noe ingen helt visste hva skulle bli. Seks tiår senere innser vi at verdens største vintersportsarrangement for funksjonsnedsatte egentlig handler om mye mer enn ski. 

Ensomhetens stille pandemi
Aristoteles kalte mennesket et zoon politikon, et sosialt vesen som bare kan realisere seg selv i fellesskap med andre. To tusen år senere sitter vi med smarttelefoner som gir oss tilgang til milliarder av mennesker, og føler oss mer alene enn noensinne. 

Statistikken er brutal. Personer med funksjonsnedsettelse opplever dobbelt så mye ensomhet som resten av befolkningen. Det bekymringsverdige er at de som scroller feeden på jobben og løper til bussen med Airpods i ørene, de nærmer seg oss. Det er blitt et paralympics i ensomhet. Funksjonshemmede har dominert denne grenen altfor lenge. Nå får vi konkurranse.

I Ridderrennet har vi sett det komme. Våre blogginnlegg beskriver det vi kaller de nye funksjonshemmede, mennesker som ser helt friske ut, men som bærer på en usynlig bagasje av isolasjon, digital angst og manglende tilhørighet. Samtidig raser skjermtidsdebatten, men den mangler viktige nyanser. For hva skjer når kroppen svikter, men sjelen ikke har pass til den digitale verdenen?

Snørr, svette og melkesyre
I en tid hvor mangfold og inkludering møter motstand internasjonalt har Ridderrennet en annen tilnærming. Vår strategi er ikke presentasjoner og fine ord. Den er snørr, svette og melkesyre.

Dronning Sonja fikk beskjeden da hun var ledsager. - Snyt deg i votten! 

Det er inkludering i praksis. Det er en kongefamilie som stiller opp, for å gå løypa sammen med de som trenger en guide. Fra kong Olav som startet det hele, til prinsesse Ingrid Alexandra som delte ut medaljer i målområdet. 

Dugnaden bryter ned barrierer og gir økt forståelse for våre medmenneskers utfordringer. Det er kanskje det viktigste bidraget til å gjøre samfunnet vårt varmere.

Banken som portvakt
Vi jobber mye med innsikt for å skjønne hva som påvirker verden. Inkluderes du av banken, inkluderes du i samfunnet. Det høres banalt ut, men tenk etter. Når digitalisering blir en forutsetning for å betale regninger, handler det plutselig om verdighet.

Hva om bilen fra Bring ikke kom? De fleste av oss irriterer oss kort, noen blir Karen, andre tilpasser seg, og så går vi videre. Ikke alle kan det. 

Fremtidens eldreomsorg handler ikke bare om flere varme hender. Det handler like mye om teknologi som inkluderer i stedet for å ekskludere. Den teknologien finnes allerede. Det fascinerende er at nøkkelen ligger på Beitostølen, i erfaringen med å tilrettelegge for at alle skal kunne delta, lære og vokse.

Når riddere møter soldater
Forsvaret stiller ikke med lastebiler og varm suppe. De stiller med ledelse i praksis, og skaper logistikk og løsninger ingen trodde var mulig. Samarbeidet mellom Ridderrennet og Forsvaret er like gammelt som arrangementet selv. Daværende hærsjef så ikke bare en mulighet til å hjelpe, han så en mulighet til å lære.

For hva lærer man av å lede mennesker som ikke kan se terrenget? Man lærer å kommunisere. Man lærer at tillit bygges gjennom handling. Man lærer at de beste løsningene ofte kommer fra dem som kjenner problemet på kroppen.

Den blinde mannens visjon
Erling Stordahl mistet synet helt som trettenåring. Han ble norgesmester på trekkspill som femtenåring, og ga inntektene fra sine turneer til Blindeforbundet. Han startet Ridderrennet på sekstitallet. 

Erling sa at livet er hva dine tanker gjør det til. Vi vandrer alle i mørket. Noen fordi de ikke ser med øynene, noen fordi de ikke ser med tankene. De fleste av oss fordi vi ikke ser hverandre.

Vi i Ridderrennet arbeider med å skape et godt samfunn. Ikke ved å late som om vi alle er like, men ved å feire at vi ikke er det.

En liten organisasjon med store planer
La oss være ærlige. Vi er en liten organisasjon med noen dedikerte mennesker, en haug med frivillige, og samarbeidspartnere som ser det vi ser, at fellesskap er den beste medisinen mot det meste.

Kanskje er det nettopp derfor vi kan se klart. Når man ikke har råd til å gjøre ting på den vanlige måten, må man finne andre veier. Når man har levd et liv der samfunnet ikke alltid var tilrettelagt for deg, lærer man å tilrettelegge for andre.

Når vi ikke holder arrangementer og redder verden, tilbyr vi foredrag, seminarer og samarbeid for de som ønsker å integrere mangfold og inkludering i sin kjernevirksomhet.

Fremtiden starter ved daggry
Ridderrennet har i over seksti år vært en pionér innen inkludering. Vi har sett at mestring skaper selvtillit, at fellesskap bekjemper ensomhet, og at grenser er til for å flyttes.

Nå ser vi fremover. Mot en verden der teknologi inkluderer i stedet for å ekskludere. Mot et næringsliv som forstår at mangfold gir bedre økonomi, fornøyde ansatte og større samfunnspåvirkning. Mot et samfunn der ingen trenger være alene.

Er du der for oss, er vi der for deg. Vi rir ved daggry.

Det høres kanskje pompøst ut for en liten organisasjon fra Beitostølen. Så var det også ganske pompøst da en blind mann i 1964 bestemte seg for at alle skulle kunne gå på ski. Se hvordan det gikk.