Når riddere møter soldater

Tenk deg blinde skyttere som treffer blink og bevegelseshemmede som krysser målstreker i storm. Det er ikke science fiction. Det er Norges best bevarte hemmelighet.

Siden 1964 har noe merkelig foregått langt oppe i den norske fjellheimen. Et usannsynlig par har funnet hverandre, Ridderrennet og Forsvaret. Den ene laget for å bryte barrierer, den andre for å forsvare dem. 

Sammen skaper de noe av betydning for en hel nasjon. 

Ridderne som endret spillet

La oss være ærlige, når du hører "Forsvaret hjelper funksjonshemmede", tenker du kanskje på veldedighet, en fin gest. Dette er noe helt annet.

Forsvarets menn og kvinner stiller ikke med lastebiler og varm suppe. De skaper logistikk og løsninger ingen trodde var mulig. De har funnet opp våpen som blinde kan bruke til å skyte presist, og løsninger hvor alle uansett forutsetninger kan ta del, ikke bare være til stede. Hvem vet vel bedre enn soldater hvordan man tilpasser seg det umulige?

Ridderne har fått en arena der personer med funksjonsnedsettelser er blitt til annerledes fungerende, uten grenser for hva de kan være med på. Der grenser ikke bare flyttes, men sprenges. 

Soldatene som lærte noe nytt

Historien stikker dypere. For mens ridderne lærer å mestre det umulige, lærer soldatene noe viktigere, at styrke kommer i mange former. Den hardeste kampen handler kanskje ikke om fiender i uniform, men fordommer i egne rekker.

Hver vinter blir tøffe soldater til støttespillere. De lærer å se, virkelig se. Når de kommer tilbake til kasernene, tar de med seg noe Forsvarets håndbok aldri kunne lære dem.

Det større bildet

Her er bomben du ikke så komme. Dette handler ikke om ski eller soldater.

I en tid der samfunnet føles mer som Game of Thrones, viser dette samarbeidet noe revolusjonerende. At myk makt, som empati, samarbeid, inkludering, ikke er svakhet. Det er supervåpenet vårt.

Når polarisering truer som White Walkers ved muren, blir fellesskap vårt forsvar. Når noen ser mangfold som trussel, svarer vi med blinde skyttere som treffer blink. 

Det kvalifiserer vel som “mic drop”, eller hva? 

Fremtidens formel

Okay, litt til, vi tar en oppsummering. For hva om dette ikke bare var en fin historie fra fjellene? Hva om dette er oppskrift på ledelse? Tenk om hver bedrift, hver organisasjon, hvert nabolag tok lærdom av dette? Der "vi" og "dem" blir "oss". Der barrierer blir broer, og det umulige blir tirsdagens prosjekt.

Ridderrennet og Forsvaret har knekt koden. De har vist at når vi våger å se potensial der andre ser problem, så skjer det noe.

Det er ekte, norsk fjellmagi.

Spørsmålet er ikke om vi kan

Spørsmålet er om vi tør. For i en verden full av hindre, trengs det riddere som bygger broer, og soldater modige nok til å krysse dem.