Hva om bilen ikke kom?

Den viktigste personen i livet til tusenvis av nordmenn sitter bak et ratt. De fleste av oss ser ham aldri.

Romerne kalte det cursus publicus, den offentlige veien. Et nettverk av veier, stasjoner og kurerer som bandt imperiet sammen fra Hadrians mur til Mesopotamia. Uten dette systemet ville ikke lovene nådd provinsen, kornet hadde råtnet i Egypt og keiserens vilje vært irrelevant utenfor Forum Romanum. Romerne forsto noe vi har glemt å sette ord på. Et samfunn eksisterer i sin evne til å flytte ting fra ett sted til et annet.

Tar vi i dag for gitt hva logistikk betyr for oss? Ta eksemplet som holder Norge i live. En lastebil på E6 ved Dovre er intimt forbundet med et kjøleskap i Bergen. Hvorfor ville Adam Smith i dag kanskje funnet illustrasjonen av markedets mekanikk i en sjåfør fra Meny?

Blodets bane
Metaforen om samfunnet som kropp er gammel. Allerede hos Platon finner vi analogien om staten som organisme. Hver stand utgjør sitt organ med sin funksjon. Platon var dog opptatt av hodet. Filosofene som skulle styre. Det er på tide å rette blikket mot blodårene.

Logistikk er sirkulasjonssystemet i den sosiale kroppen. Når du ser en trailer fra ASKO krype oppover en fjellovergang, ser du ikke bare et transportmiddel. Du ser oksygen på vei til cellene. Du ser næring til vev som ellers ville visne. Det er lite poetisk, men desto mer presist. Uten den konstante, monotone bevegelsen av varer gjennom geografien, dør organismen.

For de fleste av oss er dette systemet usynlig på den måten helsen er det. Vi merker det først i fraværet. En forsinket pakke, en tom hylle, en taxi som aldri kom. Vi irriterer oss kort. Noen blir “Karen”, andre tilpasser seg, og så går vi videre. Det er som et lite stikk av oksygenmangel, ubehagelig men forbigående.

Bare ikke for alle.

Eksistensiell infrastruktur
For en betydelig del av befolkningen er logistikk ikke en bekvemmelighet. Det er en livline. Du kan ikke bære inn varene selv. Heisen er ødelagt og du sitter i tredje etasje med en rullestol. Sjåføren som skulle bringe deg til ukas eneste sosiale høydepunkt dukker ikke opp. 

For disse menneskene er ikke en mislykket leveranse et i-landsproblem med ironisk distanse. Blir det i det hele tatt middag? Får de påfyll av menneskelig kontakt?

Det er forskjellen mellom sosial kontakt og isolasjon, selvstendighet og avhengighet. Verdighet og ydmykelse.

Filosofen Martha Nussbaum har argumentert for at menneskelig verdighet ikke kan måles i abstrakte rettigheter alene, men i faktiske muligheter til å leve et fullverdig liv. Kan du bevege deg fritt? Kan du skaffe deg det du trenger? Kan du delta i samfunnet på egne premisser? For mange funksjonsnedsatte er en sjåfør forskjellen mellom teoretisk frihet og reell handlekraft.

Smiths synlige hånd
Adam Smith formulerte bildet av "den usynlige hånd" i Nasjonenes velstand. Ideen var at markedet, gjennom millioner av handlinger, koordinerer ressurser til fellesskapets beste uten sentral planlegging. Det er et elegant konsept. Det fanger noe vesentlig om hvordan komplekse systemer kan fremstå ordnet uten en dirigent.

Smith skrev også et annet verk, De moralske følelsers filosofi. Her argumenterte han for at menneskets evne til å leve seg inn i andres situasjon, er grunnlaget for all moral og godt samfunnsliv. 

Den usynlige hånden trenger synlige hender som bryr seg.

I dagens logistikk-Norge ser vi begge dimensjonene. Systemet er usynlig. Algoritmer optimaliserer ruter, lagersystemer kommuniserer med butikker, prognoser beregner etterspørsel, trafikkordre rekvirerer biler. I det varene når dørstokken eller sjåføren står klar til henting, blir det hele brått synlig. Hånden som banker på, som bærer inn, som plasserer posene på kjøkkenbenken fordi sjåføren ser at det trengs. Her møtes markedets anonyme effektivitet og den moralske sympatiens konkrete omsorg.

En forlenget hånd
Funksjonsnedsatte kan bidra til systemet. Av ren nødvendighet er de blitt eksperter på systemsvikt. De vet hvor infrastrukturen bryter sammen. De vet hvor rutinene ikke holder og hvor de menneskelige marginene er for små. Denne kunnskapen er uvurderlig. Funksjonsnedsatte kan bidra som en CT-skann av samfunnets blodomløp. Den viser blodproppene før de blir kritiske.

Om vi designet logistikksystemer robuste nok for de som virkelig er avhengige av dem, vil de være feilfrie for alle andre. Det er ingeniørkunst, ikke veldedighet.

Ære den som æres bør
Neste gang du ser en trailer kjempe seg over fjellet i dårlig vær, en varebil navigere trange gater i rushtiden, eller en sliten sjåfør på vei opp trapper, se dem. Virkelig se dem.

De holder organismen i live. De er den synlige hånden i et system som altfor ofte tar dem for gitt. De er blodcellene som aldri hviler.

For noen av oss er en vellykket leveranse en behagelig bekvemmelighet. For andre er den selve symbolet på frihet og muligheten til å leve et selvstendig liv i et samfunn som ikke alltid er bygget for dem. Sjåføren som ringer på døren, bærer med seg mer enn varer eller muligheten til å slippe noen fri. Sjåføren bærer med seg verdighet.

Det er logistikkens sanne natur. Det er bevegelse av ting og mulighet til å leve et liv. Det er et system og et løfte om at de som ikke kan møte opp selv, skal få sin del av overfloden.

Romerne forsto det. Smith forsto det. Spørsmålet er om vi gjør det.

God jul og en virkelig, riktig stor takk til alle sjåfører der ute fra en gruppe som dere betyr svært mye for!