Der alle blir helter
Kong Olav åpnet Ridderrennet og sendte en gjeng blinde og svaksynte løpere rett ut i løypa. Et kongelig kaos ble startskuddet til en folkebevegelse!
Husker du første gang du sto på ski? Armer, bein, staver og ski pekte i alle retninger, bare ikke fremover. Du kjeftet på mor, far, påskeharen, storesøsken og kong Vinter og tenkte: Dette er umulig! Tenk deg så å gjøre det samme med bind for øynene, eller spent fast i en stol?
Høres det ut som en spøk? Det skjer under Ridderrennet. Og når det skjer, oppstår det noe magisk. Norges mest inkluderende folkefest og heltefabrikk blir til noe større.
Mer enn et skirenn
Ridderrennet er et levende bevis på at litt støtte, stor vilje og mye latter kan ta oss alle til målstreken og skape noe stort.
I over 60 år har arrangementet forvandlet funksjonshemmede til helter, og tilskuere til troende på menneskeheten. Over 400 deltakere fra 10–15 land samles på Beitostølen hver vinter og vår for å mestre langrenn, skiskyting, snowboard, truger og hundekjøring. Totalt er opp mot 2.000 mennesker i sving når ledsagere, frivillige og støtteapparat regnes med.
Høydepunktet er det legendariske Ridderrennet, med alt fra ferske mosjonister til paralympiske toppidrettsutøvere. Publikum heier utrettelig frem hver eneste deltaker. Alle krysser målstreken som helter.
Skuespiller Christopher Reeve, Supermann selv, sa det treffende: En helt er en vanlig person som finner styrke til å holde ut, til tross for overveldende hindringer. Akkurat slik er det på Ridderrennet.
Men hva skaper magien? Og hva kan vi lære av det?
En dristig drøm
Historien begynner tidlig på 1960‑tallet da den blinde musikeren Erling Stordahl stilte spørsmålet: Hvorfor skal ikke synshemmede konkurrere på ski? Han vervet Forsvaret, og i påsken 1964 gikk det første rennet av stabelen. Nesten hundre soldater stilte som ledsagere. Kong Olav åpnet det hele og sendte en gjeng blinde og svaksynte løpere rett ut i løypa. Et kongelig kaos ble startskuddet til en folkebevegelse.
I 1968 ble arrangementet utvidet til Ridderuka og åpnet også for bevegelseshemmede. Stordahl grunnla Beitostølen Helsesportsenter i 1970 med stor støtte fra Lions Røde Fjær aksjon. I dag drives Ridderrennet som en egen forening. Forsvaret er fortsatt en bærebjelke og har blant annet utviklet skiskyttervåpen for blinde utøvere. Kong Olav var beskytter, så tok Harald, Märtha Louise og nå kronprins Haakon over stafettpinnen. Kongefamilien har til og med gått som ledsagere, i rene heltefortellinger!
Helter skapes år etter år
Fra pionerrennet i 1964 har Ridderrennet vokst til verdens største årlige vintersportsuke for funksjonshemmede. I 2025 skinte sola over deltakere fra hele verden. En utøver fra OneTeam El Salvador, lam etter en skyteepisode, hadde lært å gå på ski på en sandstrand!
Arrangementet har inspirert lignende initiativ i blant annet USA og Kina, og Ridderrennet mottok Hedersprisen på Idrettsgallaen 2014 for å spre idrettsglede til titusener. Mange paralympiske stjerner startet karrieren sin nettopp her.
Bak kulissene står et korps av frivillige og partnere, Lions‑medlemmer, Beitostølen Helsesportsenter, Norges idrettshøgskole, lokalbefolkning og Forsvaret som alle sørger for at det hele går på skinner. Sigurd Dahlen, 78 år, har vært med i 54 år, og er nå en del av den legendariske rigg‑gjengen. Han er beviset på at alder bare er et tall.
Fellesskap mot ensomhet
Hvorfor betyr Ridderrennet så mye, mer enn seks tiår etter starten?
Hemmeligheten er at det bekjemper ensomhet og ekskludering med fellesskap, lederskap og mestring. Team Pølsa er et rørende eksempel, der flere av dem startet å gå ski på Barnas Ridderuke. De viser hvordan lagånd gjør barrierer til broer.
Deltakeren Maren Elise Wam Næss beskrev sin første Ridderuke slik: Det var magisk å være del av flokken! Veteraner som Tore Johansen, med over 50 starter, beviser at det skaper livslang lojalitet. Daværende statsminister Erna Solberg slo klart og tydelig fast at det var en stor opplevelse!
Bli med og løft Norge
Ridderrennet river fysiske og mentale barrierer, bryter fordommer, fremmer rehabilitering og utvikling, og skaper helter som overvinner overveldende hindringer. Det er et herlig krasjkurs i ledelse hvor mangfold og inkludering er kjerneverdier.
Det er også noe større. Det er et skjold i en kaotisk verden mot dem som ser mangfold som en trussel, og en myk makt som står opp for sterkt fellesskap.
Neste gang du står overfor en utfordring, stor eller liten, tenk på ridderne på Beitostølen. Ta gjerne del, som frivillig, sponsor eller en stemme i heiagjengen under neste Ridderuke. Sammen gjør det Norge til et sted der alle kan være inkludert, og hvor alle blir riddere og helter.
